SKATTEAVTALENES FORHOLD TIL NORSK SKATTELOVGIVNING

Skatteavtaleloven gir Kongen hjemmel til kun å lempe norsk beskatning. En skatteavtale kan ikke utvide beskatningsretten i forhold til det som fremgår av skattelovgivningen.

Et annet viktig prinsipp er at en skattyter har rett til å kreve at skatteavtalene ikke kommer til anvendelse dersom dette i et konkret tilfelle lønner seg for ham.

Internasjonale foretak må ta høyde for NOKUS-reglene og tilsvarende regler i andre land. NOKUS-reglene innebærer at norske skattytere som eier eller kontrollerer et selskap eller innretning i et lavskatteland kan skattlegges løpende for sin andel av selskapets eller innretningens inntekt.

Dersom det utenlandske selskap ikke har vært NOKUS-beskattet vil et eventuelt utbytte som utdeles være skattepliktig til Norge. Ettersom selskapet har betalt lite eller ingen skatt, vil det være lite eller ingenting å kreditere mot norsk skat på utbytte. Investoren har imidlertid, oppnådd en utsettelse med beskatningen til det tidspunkt han henter fortjenesten hjem i form av utbytte eller han selger aksjene. Dette kan innebære en betydelig periodiseringsgevinst, og en bedret likviditet i den mellomliggende perioden.

Det finnes en del stater som ikke har noen form for inntekts-eller formuesskatt, eller hvor skattesatsene er svært lave. Nordmenn som flytter til skatteparadiser vil imidlertid, ofte få problemer med å dokumentere at de ikke lenger er skattemessig bosatt i Norge. I tillegg kommer regelen om at gevinster ved realisasjon av aksjer og opsjoner i norske selskaper forblir skattepliktige til Norge i fem år etter utflyttingsåret, jfr. Skatteloven § 2-3, 3. ledd

BESKATNING AV NORSKE DELTAKERE I NOKUS-SELSKAPER

Skatteloven §§ 10-60 til 10-68 hjemler beskatning av deltakere i norskkontrollerte aksjeselskaper og likestilte selskaper eller sammenslutninger hjemmehørende i lavskatteland. Reglene om NOKUS-selskaper (Norsk Kontrollerte Utenlandske Selskaper) medfører at norske deltakere i et utenlandsk selskap under gitte forutsetninger skal beskattes løpende for sin forholdsmessige andel av selskapets overskudd. NOKUS-beskatningen medfører i realiteten at det blir foretatt en direkteligning (deltakerligning) av norske eierinteresser i utenlandske selskaper. Det utenlandske selskap blir som sådan ikke beskattet i Norge og har ikke plikt til å rapportere til norske skattemyndigheter. Dette gjelder også for utenlandske deltakere i det utenlandske selskapet.

For at de norske deltagerne i det utenlandske selskapet skal bli gjenstand for NOKUS-beskatning, må selskapet være hjemmehørende i et lavskatteland. Et land regnes som lavskatteland hvis den alminnelige inntektsskatt på selskapets samlede overskudd utgjør mindre enn to tredjedeler av den skatt selskapet ville ha blitt ilignet dersom det hadde vært hjemmehørende i Norge, jfr. Skatteloven § 10-63.

Selskapet må dessuten være norskkontrollert. Dette innebærer at minst halvparten av det utenlandske selskapets andeler eller kapital direkte eller indirekte må være eiet eller kontrollert av norske skattytere. Norsk kontroll skal som hovedregel først anses å foreligge i de tilfeller hvor minst halvparten av selskapets andeler eller kapital direkte eller indirekte eies eller kontrolleres av norske skattytere både ved inntektsårets begynnelse og utgang. Norsk kontroll foreligger også dersom selskapet ble ansett som NOKUS-selskap året før inntektsåret, unntatt dersom mindre enn halvparten av andelene eller kapitalen direkte eller indirekte kontrolleres av norske både ved inntektsårets begynnelse og utgang. Hvis norske skattytere eier eller kontrollerer mer enn 60 % av andelene eller kapitalen i det utenlandske selskapet ved inntektsårets utang, foreligger det norsk kontroll uansett hvor stor prosentvis andel av selskapets andel eller kapital som var eiet eller kontrollert av norske skattytere ved inntektsårets begynnelse. Samtidig vil NOKUS-beskatning ikke finne sted hvis den norskkontrollerende andel utgjør mindre enn 40 % ved inntektsårets utgang.

Skatteloven § 10-64 inneholder imidlertid, et unntak for de tilfeller hvor det utenlandske selskapet er omfattet av en skatteavtale Norge har inngått med en annen stat. Det utenlandske selskapet skal i slike tilfeller kun være gjenstand for NOKUS-beskatning hvis selskapets inntekter hovedsakelig er av passiv karakter.

Inntekter av passiv karakter vil for det første kunne omfatte ulike typer passiv kapitalforvaltning, f.eks. plassering av penger i bank, fond eller andre typer verdipapirer. Videre vil andre typer av verdiforvaltning være omfattet dersom den vesentligste deler an virksomheten består i å passivt oppebære avkastning av kapital. Inntekter fra selskaper som driver bankvirksomhet vil i utgangspunktet ikke være omfattet av NOKUS-beskatningen. Banker driver kapitalforvaltning, men inntekt fra denne type virksomhet vil som regel ikke anses for å være av passiv karakter. Inntekter fra forsikringsselskaper som driver ordinær forsikringsvirksomhet vil som hovedregle ikke kunne anses for å være av passiv karakter. Motsatt inntekter fra selvassuranseselskap (captives).